Seniorensemblet

Da er den utvalgte eller selecte del av ensemblet Seniorkorpset, eller corps superior, ensamblet på Le Pond du Landfall til en finis du saison année 2025(eller deux cent vingt-cinq) som det heter i ensemblet. Seniorer liker bedre det, enn å snakke om eldre. We make us feel so young, som kjent, og vi avslår å benevnes som eldremusikken, eller gammalkorpset og andre uhøvelege forslag.

Men mimring har vi god forstand på, og der holder vi tonen helt ut, og uten vibrato; - og titter for skams skyld på dirigenten for å vise at vi ikke har sovnet. Og er det et stykke med utpreget piano, hjelper vi gjerne dirigenten også, så han ikke sovner! Men en marinemusiker med offisers grad sovner ikke på vakt; han går ned på huk, og vokter troppen med stiv pinne. Og skulle noen i baktroppen skeie ut med litt intern uro, noe som kan skje til og med i de beste ensembler, så hever kommandøren kommandostemmen, og korporalene faller inn i rekken igjen!

Men så over til noe helt annet:

Noen av dere har nok hørt om tantene mine i Oslo, på Torshov og Vogts gate 42, på hjørnet mot Thorvald Meyers gate, vet dere; der Sagene Ring trikken gikk i gamle dager; mer seniore dager, altså, og du kunne reise rundt Sagene Ring for en liten 10-øring! Det var tider det, for en liten 10-åring. Som svimmel 85-åring ville jeg vel neppe ta sjansen på en slik rundtom tur!

Men når jeg nå først nevner Rundtom, må jeg fortelle dere litt om mormor Anna på Tangen, i virkeligheten Holmestrandsveien rett ved Kristensen, eller Spar for dere litt yngre. Ja, egentlig var hun født i Oslo, i Skippergaten, der faren hennes, altså min oldefar Olaves som hadde skredderforretning i krysset mellom Dronningens gate og Skippergaten, dere vet der det er så vanskelig å finne nedkjørselen til Operatunellen; altså oldefar Olaves som kom fra Fåberg i Gudbrandsdalen, han var fetter av en ordentlig korpsmusiker Fliflet Breim, men jeg tror ikke Olaves, - skjønt det vet jeg faktisk ikke, spilte på noe annet enn duken; men der var han visst god når han hadde lurt sydamene sine til å smugle øl inn til skreddertimen, forbi oldemor Thea Marie Henriette Kaufelt Kristiansen som var halvt tysk og kom fra Mecklenburg, men født i Svelvik til glede for korpsvennene der ute. Det kommer alltid no’ godt fra Svelvik; Berger, for eksempel; han med saxofonen, vet dere!

Kanskje dere synes det blir litt mye tanter og mormødre og oldeforeldre, før jeg må se å komme meg tilbake til Tangen. For der var det eget jernstøperi med egen musikk i egen paviljong på Merket, der seilskutene måtte tømme ballasten for ikke å tette igjen hele elveløpet ved Risgarden. Og der var Glassverket med sine musikanter. Musikkmiljøet i Drammen har mye å takke Tangen for; Strømsø guttemusikkkorps, for eksempel! Adelen i korpsmusikken sprer hver seniorøvelse av den kompetansen de fikk av korpsfantomet Rolf Andersen. Hva er forresten forskjellen på en musikant og en musiker?

Den musikalske adresseboken forteller mye interessant for dem som leter etter noe godt. Der finner vi musikere fra Solbergelva og Åssiden, (unnskyld, soolbærælva og ååssia). Bragernes derimot, hadde nok ikke noen glød for korpsmusikk; der var det visst mest interesse for orgel og fioliner; og flygel, selvfølgelig. Folkemusikken hadde aldri noe tak på Bragernes!

Men jeg vet jeg gjør Bragernes urett her. Det var musikkpaviljong i Parken, også, og Parkmusikken spilte der regelmessig. Sannelig var ikke også Marinemusikere der; for eksempel Jørn Winnes.

Og dette var i den tiden da Drammen var full av søndagsskoler; - og en gang i året var det søndagskolens dag, med langt barnetog fra Gyldenløwes plass til nettopp Parken. I 1952; det var før de fleste av dere hadde bleier, sang jeg Lapp-Lisas «Har du glemt din barnetro», fra den paviljongen, til min brors gitarakkompagnement. Og jeg skal ikke nevne at det var frisørmester Strøm i Misjonskirken og skreddermester Harvik i Eben Ezer; nå baptistkirken, som lurte meg til det!

For i seniorkorpset renner alle kilder sammen, og vi skaper vår tone i et felleskap av lokal klang. Der finnes impulser fra Swingkompaniet og Frelsesarmeen, og sannelig er ikke også klangen fra Filadelfia representert; den menigheten som ligger på hjørnet av Tomtegata og Losjeplassen, vet dere, ikke så langt fra Aass bryggeri med øldunst som markerer en annen avstand til Filadelfia enn den geografiske distansen.

Far spilte forresten fiolin i menighetsmusikken i Knoffs gate 6, men han aspirerte ikke til noen rolle som førstefiolinist. Men han var flink til å skjelve på tonen. En god skjelv kan som kjent skjule mye tonegrums.

Men alt dreier seg når alt kommer til alt, om klangbunn. Instrumenter har en klangbunn, og den musiker som evner å spille på lag med denne klangbunnen, er det verdt å lytte til. Jeg snakker av og til med Knut Buen fra Tuddal i Hjartdal i Telemark; dere vet den dalen som går fra Sauland til Rjukan, den byen, vet dere, som sto så sentralt i filmen om Tungtvannsaksjonen, som snart bare seniorkorpset vet noe om, Knut Buen, altså, - han forklarte at ei hardingfele, selvfølgelig i likhet med sitt søskenbarn fiolinen, har fire strenger. «Men understrengjane veit du, dei må vera skikkeleg stemde; det er sjave sjela i fela det, veit du.» Og sånn sett er vi vel alle en slags instrumenter, stemt litt forskjellig ut fra størrelse og vekstvilkår; noen lyse og muntre, andre mer stemt for de mørkere tonene som orkesteret også må ha; og midt i alt binder saxofonen klangbunnene sammen til en symfonisk klang; eller korpsklang!

Men nå ser jeg jo at jeg har kommet litt bort fra mormor Anna på Tangen; hun som var enke og mor til seks barn , og selv var skredderdatter etter skredder Olaves som var sønn av skredder Mattias som var sønnesønn av dragonen Jon som var innvandret spellemann fra Sverige på slutten av 1500-tallet; - og her mistet dere vel kanskje interessen. Men spellemann, altså! Og mormor Anna får vente til neste gang.

Og så slutter jeg med tonene fra en spellemann fra det samme området; Prøysenland!

Nå har vi øvd så masse,

Nå tar vi oss litt fri.

Nå legger vi bort mappa

Med notearka i

Og synger a capella en klangfull melodi

Med alle understrenger fra julens symfoni!

Takk for et hjertelig musikalsk miljø, og god jul i krybbene!